



Om meg
Jeg har designet og bygget effekter siden 2003, den gang under navnet Effector 13.
Før det drev jeg Guitar Pedal Archive, en av de tidligste nettdatabasene viet stompbokser. Jeg katalogiserte pedaler, koblingsskjemaer og historiske bilder. Jeg var særlig interessert i Electro Harmonix og japanske boutique-effekter. De uvanlige designene deres fikk meg til å ville bygge ting som ikke bare var kopier av eldre kretser.

Jeg hadde ingen formell utdanning i elektronikk. Mitt første design, Krackle Fuzz, ble til ved at jeg plugget komponenter fra Radio Shack inn i et breadboard til det kom lyd. Jeg har alltid sett på meg selv mer som en circuit bender enn noe annet. Én krets førte til en annen. Krackle Fuzz ble til Tri-Fuzz, Beautiful Disaster og til slutt Truly Beautiful Disaster. Silver Crank førte til Vintage Fuzz Master. Et forlatt design kalt Doomsday Device ga Torn’s Peaker og Never Drive.
Effector 13 vokste på internett gjennom jungeltelegrafen. Guitar World skrev om Truly Beautiful Disaster i februar 2004, mindre enn et år etter at jeg begynte. Vintage Guitar fulgte opp med Improbability Drive, og Tape Op skrev senere om Truly Beautiful Disaster, Soda Meiser, Hymn Strangle og Synth Mangler.
Pedalene var ikke laget bare for gitar. De fant veien til basser, synthesizere, trommemaskiner, vokal og noise-oppsett på bordet. Noen hadde feedback-sløyfer, lysfølsomme kontroller, joysticker eller flere fuzzkretser som sloss inne i samme kabinett. Poenget var å finne lyder som vanlige effekter var laget for å hindre. Det førte etter hvert til at musikere som Trent Reznor og Kevin Shields brukte utstyret mitt.

Effector 13 ble devi ever : fx i 2009.
Pedalene har siden blitt brukt av mange utrolige artister, blant annet Alan Moulder, Mick Gordon, Nine Inch Nails, My Bloody Valentine, Depeche Mode, King Gizzard & the Lizard Wizard, The Black Keys, Boris, Silversun Pickups, Wilco, Nels Cline, The Shins, Justin Meldal-Johnsen, Linkin Park, Anthrax, The Hives, Scissor Sisters, Nina Hagen Band, The Octopus Project, UNKLE, Michael Wandmacher, Wheatus og ZZ Top.
De er brukt i shoegaze, industrial, eksperimentell rock, metal, elektronisk musikk og på steder jeg aldri forventet da jeg bygde de originale kretsene.

Å gjøre uvanlige effekter tilgjengelige har alltid vært en del av arbeidet. Ved siden av hovedkatalogen solgte jeg byggesett, publiserte gratis koblingsskjemaer og lanserte en fuzzserie til 50 dollar på en tid da boutique-pedaler var dyre og alle i bransjen voktet kretsene sine nøye. Noen gikk til og med så langt som å støpe dem inn i harpiks, lol.
Etter hvert utvidet jeg forumet mitt til et hjem for andre boutique-fuzzbyggere. Det ble kjent som ilovefuzz.com, selv om det ikke lenger er under min kontroll.
Etter en periode borte fra fast produksjon relanserte jeg devi ever : fx i 2022 og begynte å bygge pedaler igjen.

I 2026 begynte jeg å ta kretsene over i programvare. De første Core-pluginene er Goddess Zero, Soda Meiser, Vintage Fuzz Master og Zero Good. De simulerer de originale kretsene på komponentnivå. De er ikke captures, profiler eller tilnærminger av hvordan pedalene høres ut. De er kretsene, bygget på nytt i et annet medium.
Det har vært en vill 20 år lang reise, og jeg er glad for fortsatt å være her og bringe organiske fuzzer til verden.
